Referat. Torsdag 13.9 holdt Vestfold Slektshistorielag medlemsmøte på Nauen, Barkåker. Denne gang var det styreleder Egil Theie fra Horten som ledet hele møtet. Han åpnet som vanlig med å ønske velkommen og ga noe informasjon, bl.a. minnet han om slektsforskerkurset som holdes mellom 25.9 – 9.10 og intensivkurset for behandling av kilder den 29. og 30.9. Videre minnet han om de slektsfilene som er tilgjengelige på lagets pc-er på Nauen; jubileer hentet fra annonser i TB om fødsler, vielser, konfirmasjoner, begravelser m.m.   Egils foredrag handlet om Skifter i Vestfold, og han startet med Arvereglene. På 16- og 1700-tallet arvet gjenlevende ektefelle halve boet og sønner dobbelt så mye som døtre. I 1854 fikk døtre samme arverett som sønner. Mindreårige og kvinner måtte ha verge. I 1863 ble ugifte kvinner myndige som menn, mens gifte kvinner var umyndige til 1888. Barn født utenfor ekteskap hadde arverett etter moren og hennes familie, men også etter faren om han offentlig hadde vedkjent seg barnet. Først i 1915 fikk de automatisk arverett etter faren. De fleste adopterte hadde arverett etter adoptivforeldrene i 1935. Fram til 1950 hadde man såkalt svak adopsjon uten automatisk arverett, noe som var vanlig mellom 1917 til 1935. Deretter kom såkalt sterk adopsjon uten kontakt mellom barn og biologiske foreldre. Fram til 1916 hadde slektninger helt ut i sjuende ledd arverett når avdøde ikke hadde barn, ektefelle eller søsken. Fantes det ikke arvinger eller testament, tilfalt arven Kongen.   Etter de gamle lovene var fordeling av dødsbo en privatsak og arvingene gjorde opp seg imellom, slik det i våre dager er vanlig med privat skifte. Hovedregelen fra 1687 var at det skulle skiftes etter alle som etterlot seg umyndige barn. Fra slutten av 1600 til slutten av 1800 finnes det mange skifter etter folk som etterlot seg umyndige arvinger og som hadde formue tilbake etter utgiftene til begravelsen. Det er få skrifter etter de aller fattigste. For mange av de aller rikeste mangler det også offentlige skifte fordi de holdt private skifte, gjerne ved hjelp av kommisjoner. Enkelte slike skifter kan være bevart i for eksempel i privatarkiver. Utover 1800-tallet ble det færre offentlige skifter fordi det ble vanlig å sitte i uskiftet bo.   Etter dette ga Egil en praktisk gjennomgang om hvordan vi søker etter kildene på Digitalarkivet. Her er det mulig å søke opp flere av de variantene som inngår i skiftematerialet så som dødsfallprotokoll, skifteprotokoll, skiftekort og register. Dødsfallprotokoll ble ført av lensmannen og søk på Vestfold gir 66 treff. Skifteprotokoller inneholder offentlige skiftebrev, ført av sorenskriver og byfogd. De er ført etter dato og fast mønster.Vestfold gir totalt 72 treff enten søkbare eller skannede. Skiftekort er avskrift av opplysninger som er hentet fra originalskiftet og ligger alfabetisk etter gårdsnavn. Skifteregistre er laget manuelt og har henvisning til skifteprotokoll og sidenummer.   Egils fordrag og gjennomgang var mer enn matnyttig for oss slektsforskere. Så er det bare opp til oss å ta i bruk alt vi fikk lære. Møtet ble avsluttet med utlodning og et ønske om vel hjem. Referent.