Vestfold Slektshistorielag avholdt medlemsmøte på Nauen på torsdag den 12. 4 med godt frammøte. Styreleder Egil Theie ønsket velkommen og presenterte møtets foredragsholder Torbjørn Steen-Karlsen. Før Torbjørn fikk ordet, ga styreleder noe informasjon. Han minnet om turen til Vestfold Arkivet den 24.5 der medlemmene vil få en omvisning samt hjelp til å finne fram ønsket arkivmateriale.
Videre minnet styreleder om de nye slektsfilene som er/vil bli tilgjengelig på Nauen. Filene inneholder informasjon fra kunngjøringer i TB om fødsel, død, vielser, konfirmasjon, jubileer m.m., og mye av dette finnes ikke i tilgjengelige kirkebøker, bl.a. for at tidsperioden ligger etter sperrefristen. I tillegg filer vedr. Borre; fødte, viede og døde for 1710-1720, folketellinger mellom 1666-1910 og oversikt over alle i Norge med fødested i Borre.
Torbjørn Steen-Karlsen fikk så ordet. Han er en kjent og kjært medlem i Vestfold Slektshistorielag som siden oppstart i 1987 har i perioder hatt roller som styreleder, redaktør for Gjallarhorn, et tidsskrift som utgis av Buskerud Slektshistorielag og Vestfold Slektshistorielag, artikkelforfatter i tidsskriftet samt æresmedlem siden 6 år tilbake. Torbjørn er dessuten ”fast inventar” på slektssenteret på Nauen hver tirsdag og onsdag, der medlemmene nyter godt av hans velvillige bistand med å få løst sine slektsproblemer. Hans viten og kunnskap hva gjelder slektsforsking er som et utømmelig hav, noe foredraget klart vitnet om, der han fortalte om sin tid som slektsforsker gjennom 50 år.
Interessen for forfedrene fikk han i 8-års alder. Mens andre barn i familien ville ut å lekte, foretrakk lille Torbjørn å sitte med de voksne og, ofte til deres store fortvilelse, maste om deres familiehistorier.
I begynnelsen skrev han kildeinformasjonen på lapper og ark som han arkiverte i ring permer, senere ble det datamaskinen. Videre fattet han interesse for familiefotografier, og passet på at navn, årstall og sted ble notert på disse og i familiealbumene.
Torbjørns interesse for sine forfedre vokste i takt med alderen, og han måtte søke kildekunnskap utenfor familien. En kilde kunne være presten eller prestekontoret som han skrev brev til med forespørsel om slekt.
Ellers har han oppsøkt mange biblioteker både her hjemme og i utlandet og søkt etter informasjon med hjelp av datidens hjelpemidler.
Ikke bare de skrevne kildene har gitt Torbjørn viktig informasjon om stamfedre; bl.a. er noen å finne i minnetavler og gravsteiner som er oppbevart i gamle kirker.
Slektsforskningen har brakt ham til mange steder, både i Norge og i utlandet, og med en stor etterslekt har han hatt stor glede av å være med og arrangere flere slektsstevner.
Torbjørn presiserte at han aldri har gått lei, og at den største gevinsten med forskningen er å finne slekt som han har lett lenge etter. Han blir derfor heller aldri ferdig. Noen gode råd ga han til forsamlingen;
Vær nysgjerrig og tålmodig, spør de som ennå lever, prøv å forhindre at noen i familien kaster gamle dokumenter og fotografier. Alt er av interesse, men vær likevel fornøyd med det du finner.
Til stor applaus ble Torbjørn takket for et inspirerende foredrag.
Sekretæren
