Referat fra medlemsmøte 8. november 2023

Det var i alt 30 til stede.

Eli Ulriksen ønsket velkommen.

Kveldens foredrag: Birthe Østergaard Kristiansen «Husmannsvesenet og husmenn under Jarlsberg. Husmannsvesenet i Norge, Vestfold og under Jarlsberg. Jarlsberg Hovedgård ca 1650 – 1946».

Foredraget var tredelt:

• Husmannsvesenet; Tidsrom og hva er husmannsvesenet egentlig?
• Husmannsvesenet i Vestfold; Husmenn under Larvik og Jarlsberg grevskap.
• Husmannsvesenet under Jarlsberg.

Husmann som begrep er kjent siden middelalderen (husmadr), men husmannsvesenet som sådan ble mer utbredt etter hvert. Under sen-middelalder og i tiden etter svartedauden, var befolkningen lav og det var lite press på ressursene; dette endret seg etter ca 1650.

En viktig lovendring kom i 1647 som tilsa at det ble forbudt å dele opp gårdsbruk i mindre matrikkelskyld en «1 skippund». Husmannsvesenet var bondens middel for å unngå forbud om å dele opp gårdsbruk.

Husmenn satt med eller uten jord. Med jord betalte husmannen med pliktarbeid, med lønn utover pliktarbeidet. Uten jord bygslet husmannen jorden og betalte leie med penger (ofte kalt strandsittere, dagarbeidere, fiskere, håndverkere..). Man ser geografiske forskjeller: Med jord var vanligst på Østlandet og i Trøndelag, mens uten jord var vanligst på Vestlandet og i Nord-Norge.

Husmannen var viktig arbeidsressurs for bonden; Mann, hest, kvinne, og til dels også barn (man kan jo reflektere over rekkefølgen som ofte ble beskrevet sånn).

Vi fikk en gjennomgang av ulike lovendringer og forordninger som kom etter hvert, herunder endinger i husmannskontraktene, og som fikk konsekvenser for husmannsvesenet.

Antall: I 1723 ble det registrert ca 11.800 husmenn. Det ble da ikke skilt mellom med og uten jord. I 1801 ble det registrert ca 39.500 uten jord. I 1853 var tallet uten jord 22.000, mens 65.000 satt med jord, altså ca 87.000 husmenn. Til sammenligning var det 113.000 registrerte jordbrukere.

Etter 1850/60 falt så andelen husmenn kraftig, noe som delvis skyldes utvandring, og i 1928 var antallet ca 6.000, og da kom en jordlov som ga husmannen lov til å løse inn plassen. I all hovedsak ble så husmannsvesenet avviklet innen 2. verdenskrig.

I Vestfold hadde vi to grevskap med litt ulik fordeling gjeldende husmannsvesenet. Husmannsvesenet var ikke like sterkt utbredt i Vestfold som ellers i landet, og spesielt ikke i forhold til ellers på Østlandet. I 1723 var det registrert 101 husmannsplasser i Larvik grevskap og 423 i Jarlsberg grevskap. I 1801 var fordelingen henholdsvis 263 og 774. Ca hver 10. gård hadde husmenn og husmennene utgjorde ca 14 % av befolkningen i Vestfold.

For begge grevskap gjaldt at ca 50 % av husmennene eide husene sine. For Larvik var husmennene viktig arbeidskraft (bl.a. benyttet i jernstøperivirksomhet), og flere satt uten jord med kontrakter om arbeidsplikt,  mens for Jarlsberg var det flere selveiende, og de fikk etter hvert mulighet til å arbeide seg opp og kunne bli bonde på matrikulert grunn.

I arkivet til Jarlsberg er det f.ø. forholdsvis lite dokumentasjon fra før 1794, det meste er fra tidlig 1800-tallet og fremover, men vi vet at det under Jarlsberg i 1723 var 20 husmannsplasser.

Viktig informasjon er husmannskontraktene. Kontraktene var detaljerte. I 1754 var det 48 husmenn under Jarlsberg. 39 slapp arbeidsplikt, mens 9 hadde arbeidsplikt fra 12 – 112 dager. Alle betalte avgift (leie). Fra 1809 (med greve Johan Caspar Hermann Wedel Jarlsberg) startet arbeidet med å bygge opp Jarlsberg til mønsterbruk, etter en periode der grevene bl.a. ikke hadde vært bosatt på Jarlsberg.

Opprusting av Jarlsberg medførte sterkere press på husmennene. Jarlsberg praktiserte standardiserte kontrakter, og i foredraget ble vist kontrakter fra samme husmannsplass, Det var interessant å se hvordan vilkår ble endret over tid.

Husmannsvesenet ble stort sett avviklet med eierskiftet i 1946 (da Herman Wedel Jarlsberg overtok). En del hus gikk over til ren utleie, andre husmenn kjøpte sine hus.

Viktig kilde til beretninger fra husmannsplassene under Jarlsberg:

Mari Pettersvold Andreassen; « 1000 barn i fjøset og 40 mann i arbe´», bok utgitt av Jarlsberg Hovedgård i 1990. Boken inneholder historier om oppvekstvilkår og arbeidsliv.

I løpet av kvelden var det, tradisjonen tro, vaffelsalg og utlodning.

Tbg. 8. november 2023, Eli Ulriksen